17. mai 2016, Badeparken

På denne vakre maimorgenen- på grunnlovsdagen- møtes vi her i Badeparken for å minnes de i vår kommune som mistet livet under 2. verdenskrig.

Vi hedrer de som gjennom krevende utfordringer og tunge dager kjempet for våre umistelige verdier- at alle mennesker er like mye verdt- uavhengig av hvor vi kommer fra eller funksjonsnivå.

De kjempet for vår frihet og for grunnleggende menneskerettigheter. De kjempet for noe som var større enn dem selv. De kjempet mot Nazitysklands grufulle ideologi, en ideologi som rammet uforutsigbart og uten forvarsel.

De kjempet, og de kom aldri tilbake. De opplevde krigens grusomste konsekvens- å miste sitt eget liv. Hjemme satt familie og venner som håpet og ba, og som ventet på livstegn i form av et brev eller en beskjed. Isteden kom meldingen om at krigen hadde tatt enda et liv -en far, en sønn, en ektefelle og en god venn var frarøvet dem.

De var studenter, loser, sjømenn og forretningsmenn – rike og fattige- alle stod de sammen i kampen for frihet og menneskeverd for alle.

La denne markeringen være en påminnelse inn i vår tid- en påminnelse om å forvalte menneskeverdet i våre møter- med fremmede, med annerledes tenkende, med politiske motstandere. Det handler om hvordan vi snakker til hverandre og snakker omhverandre, det handler om å stå opp mot urett, å viserespekt, skape fellesskap og dialog – også når det koster og når vi kan kjenne på frykten for det fremmede og ukjente.

For dem vi hedrer i dag kostet det alt!

«Her er ditt vern mot vold,

Her er ditt sverd:

Troen på livet vårt,

Menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,

Søk det og dyrk det,

Dø om du må – men:

Øk det og styrk det.»

Bente Bjerknes