8.mars – Kvinnedagen!

Kvinner i politikken. 

Norske kvinner har kjempet seg frem til likestilling på mange områder. Det er en selvfølge med kvinnelige ledere, både i privat og offentlig sektor, selv om styrerommene fortsatt glimrer med fravær av kvinnelige styreledere. Spørsmålene som i disse dager ble stilt av DN til vår første kvinnelige høyesterettsjustitiarius kunne fortjene en egen artikkel. Jeg nøyer meg med å si at svarene var klokere enn spørsmålene og at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder holdninger.

I Frogn 

I Frogn har både H, Ap, SV, MDG og KrF kvinnelige, dyktige og engasjerte gruppeledere. Kommunestyret har flere perioder bak seg med kvinnelig ordfører. Fellesnevneren er at alle er voksne damer med barn langt over barneskolealder. Det samme gjelder de fleste nåværende kvinnelige kommunestyrerepresentantene, med noen hederlige unntak.

Unge kvinner

Det er krevende å rekruttere unge kvinner til politisk engasjement.
Svaret fra mange flotte kandidater er manglende tid og hensynet til familien. Dette er gode og forståelige grunner.
Sett i lys av vår hardt tilkjempede likestilling kan det være verdt å dvele litt rundt bakgrunnen for tilbakemeldingene.

 

Generasjoner

Gjennom generasjoner har kvinner plastret skrubbsår, bakt kake til foreninger og skoletilstelninger, stelt for familiens eldre og gitt omsorg. Vi har lært å strekke oss. Det er en viktig egenskap, men kanskje skjer dette ofte på bekostning av egne behov. Den lærdommen og ansvaret det medfører hviler fortsatt tungt på kvinners skuldre.

Oppgavene som kvinner har ivaretatt i generasjoner er avgjørende og representerer verdier i samfunnet som ingen av oss vil kaste vrak på. Kvinner skal ha mulighet til å velge, og ikke bli presset inn i en bestemt måte å leve livene sine på.

Selvrealisering 

Ukeblader og sosiale medier hvisker oss andre ord i øret. Eller, – de hvisker ikke, de roper høyt om behovet for selvrealisering, trening, videreutdanning, et perfekt hjem og veloppdragne barn. Spaltemeter på spaltemeter forteller om flotte, uredde og tøffe kvinner som har gått igjennom store utfordringer og seiret. Jeg heier på alle disse kvinnene, men en liten tynn stemme hvisker meg i øret: hvor ble det av “gjennomsnittskvinnen”, – den ganske vanlige, noen ganger glade, andre ganger slitne dobbeltarbeidende kvinnen? Hun som ikke alltid greier å håndtere ungenes krangling eller partnerens rot på den mest pedagogiske måten? De aller fleste av oss er jo der, et sted midt imellom, et sted som ikke stemmer med medias fremstilling av våre kvinnelige forbilder.

Retusjering av nær sagt alle bilder gjør ikke kravene til utseende og kropp mindre.

Doble krav

På en måte blir kravene fordoblet – kvinner skal både ivareta den tradisjonelle kvinnerollen og kravene til selvrealisering. Det er ikke rart at mange kvinner er slitne helt inn til margen. Kravene kjennes ikke lenger frigjørende, men som en ny tung plikt for å leve opp til egne og andres forventninger.

Da er det kanskje ikke så underlig at flotte kvinner svarer nei til politisk engasjement.

Heia et fargerikt kvinnemangfold

Jeg heier på mangfoldet av tykke og tynne, dobbeltarbeidende og hjemmeværende,

kakebakende og ikke kakebakende kvinner. Jeg heier på de som setter grenser og de som strekker seg lenger enn langt. Sammen utgjør vi et fargerikt og unikt kvinnemangfold.

Og stemmene som hvisker- la oss lytte til dem og ta med oss de rådene som passer inn i den enkeltes praktiske hverdag. Ikke fordi vi må, men fordi vi vil!

Gratulerer med dagen!

 

Bente Bjerknes

Frogn KrF